Når du nyter eller serverer ulike teer fra Gravraak teateliér, lurer mange på hva som er forskjellen på svart, grønn og andre typer te. Forskjellen ligger i fremstillingen av den ferdige teen. For svart te er nøkkelordet oksidering.
Bladene og skuddene til svart te har en gang vært grønne på planten Camelia Sinesis, var. Sinensis eller Camelia Sinesis var. Assamica.
I produksjonen av svart te ligger tebladene til oksidering i store rom med luftfukt som skiftes ut 15 til 20 ganger per time. Det er polyfenolene i tebladet som trekker til seg oksygen. Oksideringen av svart te starter en kjemisk reaksjon som gir forventet smak, karakter og farger som gylden, kobber eller sjokoladebrun. For andre teer enn svart te, ønsker man å stoppe oksideringen helt, eventuelt oksidere delvis. Oksidering stoppes ved damp eller steking av bladene.
Svart te kommer fra land som Kina, India, Sri Lanka, Kenya, Rwanda, Vietnam og mange flere småprodusenter. Tilvirkning av svart te varierer fra land til land. Blinde Bonde og Babe benytter svart te hovedsakelig fra India, Sri Lanka og Kina. Teblandingene er håndlaget slik at det kan være små nyanseforskjeller, som når en keramikk kopp lages for hånd og ikke i maskin. Nedenfor forklarer vi om de ulike teene og forskjellene mellom disse.
Te fra India og Sri Lanka er ofte produsert av hybride teplanter fra Kina og India. De varierer fra de originale plantene med lengre og bedre form på bladene. Ofte inneholder disse bladene mer tannin og er dermed sterkere i smak enn de kinesiske variantene.
Typiske er Assam, Darjeeling og ulike Ceylon. Opplistingen er rangert etter kvalitet fra høyest til lavest.
Kinesisk svart te kan deles inn i gruppene Congou, Souchong (Souohoivo) og smakstilsatt. Noen vil også karakterisere Oolong som svart te. Vår Keemun er en en Congou. Yunnan er fra Kina og kalles der rød te.
Viser det ene resultatet